In deep sadness and memory of my father
10kg ål fra NZ Klargjøring for kawahi fiske ved uløpet av Karamea river, NZ Ensomhetens å! Åa er overlatt til seg sjøl for lang tid tilbake. Den siste stokken ble fløtt for en mannsalder siden – nå råtner tømmerrenner og damkister. Igjen skvaler vannet uhindret mellom rundslipt elvestein, stanser opp og danner nøkkelrose-kranset høl, og suges inn under frodig heng av busker og kratt. Eller det presser seg sammen mellom bergufser og flytteblokker, til en smal skummende foss. Og reguleringsingeniøren har ikke funnet fram til åa. Kanskje den er for liten – foreløpig! To veier fører fram til ensomhetens å.Den ene er kort. Den går over ås og myr, gjennom lodden storskog, langs myrete sjøstrender. Den er sti-løs og tunggått, den krever svette. Men den byr også på vide utsyn, den går rett gjennom villdyras urørte rike.Den andre er en lang og kronglete sti. Den er kantet av stein og stubber, og runder blautmyr og vann. Den fører forbi gjengrodde kolbotner og nedfalte koier, over myrhalsen li...